Temaguide:

Samarbeidspartnere:

Altomreiser.no - Norges største reiseguide

Sover med ulver

En hane som galer er det ikke, det er helt sikkert. Brente ikke vaktene i tårnene langs muren ulveskit for å kunne sende røyksignaler til hverandre? Hylene fortsetter i natten. Det drypper kondens fra teltduken, vi hutrer og holder pusten av skrekk. Hvem var det sin ide å telte ved foten av Den kinesiske mur?

Artikler i samme serie:

  1. Sover med ulver
  2. Her ser du Muren
- Repair! Billettselgersken gir oss et avvisende vink. Foran oss rager Yanshan-fjellet nesten tusen meter i været. Den kinesiske mur bukter seg som en gigantisk drage langs den kvasse fjellkammen over landsbyen Simatai. Her har den beholdt sin opprinnelige form siden Ming-dynastiet. Taubanen er heldigvis av nyere dato, men tydeligvis ikke ny nok til å ta oss til toppen av fjellet.

Vi følger stien inn i den trange Gubeiko-kløften, der Muren klamrer seg til fjellsiden. Det tar oss to timer å klatre opp alle trinnene til det siste tårnet vi får lov til å beundre utsikten fra. Veien videre er forbudt område - godt bevoktet av uniformerte vakter. Den overgrodde Muren er ikke bredere enn en smal fjellsti på de høyeste partiene.

Langt i det fjerne ser vi Indre Mongolia. Allerede 200 år før Kristus fant den kinesiske keiseren ut at det måtte bygges en sammenhengende mur for å beskytte staten mot røverbandene i nord. Siden har flere millioner kinesere; sivile, soldater og fanger, måttet bøte med livet i arbeidet med å bygge det veldige forsvarsverket. Myten om at likene ble brukt som byggemateriale og ligger begravet inne i Muren gjør det lite fristende å tilbringe natten her oppe, og vi er brått fornøyde med at kineserne også forbyr oss å overnatte på selve Muren.

I skumringen småløper vi ned de mange trappetrinnene til landsbyen Simatai, i håp om å finne en passende teltplass før mørket faller på. Familien som eier restauranten Den ensomme planet er hjelpsom, og peker ut et jorde like ved. Far og Onkel bestemmer seg straks for å frakte sakene våre dit på mopeden sin. Men teltet vi har leid for anledningen viser seg å være alt annet enn den nordiske tomannssorten.

- Qing ni bang wo ge mang.

Onkel har en idé om hvordan de siste stengene skal settes sammen, men vi skjønner lite kinesisk.

- Hva om vi prøver den korte stangen der mot den lange her? foreslår vi.

Far og Onkel rister oppgitt på skuldrene; de skjønner verken engelsk eller norsk. Etter mye gestikulering, sverging, latter og ekstra mopedrunder for å lete etter flere stenger, står teltet likevel oppreist. Vi er klare for natten.

I landsbyen er det merkelig stille. Bare gresshoppene synger i kveldsmørket. Det rasler og krafser rundt teltet. Vi tetter igjen sprekken mellom overduken og gulvet etter beste evne. Men hva var det for en lyd? Hvor er den? Der! Ut med den! Puh, bare en gresshoppe igjen. Vi strammer til snoren i soveposene, der skal i hvert fall ingen småkryp slippe inn.

Forunderlig nok er frityrstekte gresshopper, fortrinnsvis med sjokoladetrekk, for en delikatesse å regne i kulinariske Kina. Det slår oss at det kan ha sine naturlige årsaker. Enorme gresshoppesvermer som spiser opp avlingene har nemlig vært en sann plage. Spiselige eller ikke, vi håper på fredelig naboskap med gresshoppene for natten og gjør et forsøk på å sove.

Boom! Himmelen flammer opp over teltduken. I nærheten høres skrål og latter. Et hvin, et nytt smell, og det gnistrer igjen på himmelen. Nattens bygdefest er i full gang, og fyrverkeriet kommer ikke fra Kina for ingenting. Jordet vårt er selvsagt en strategisk plass å vise forestillingen over. Skrekkslagne for å få en rakett i hodet, tenner vi lommelyktene i håp om at festdeltakerne skal se at stupmørket skjuler et bebodd telt.

Det pussige med en gresslette er at den har en egen evne til å se innbydende ut i dagslys. Men i den kjølige natten skifter den helt natur, fryser til og blir hard som plank. Søvnløse husker vi på de mange som ble tvangssendt nordover for å bygge Den kinesiske mur. En eldgammel historie forteller om Fan Xiliang, som ble tvunget til å arbeide ved Muren selv på bryllupsdagen sin. Hjemme ventet hans forlovede i fem år, inntil hun en natt drømte at mannen ropte "kald, kald!". Hun tok med seg varme klær og krysset fjell og elver til fots, før hun nådde Muren. Der ble hun fortalt at mannen var død og begravet under Muren. Hun gråt natt og dag, til jamringen gjorde at Muren falt og skjellettet av mannen dukket frem. De som ikke bukket under for sult og sykdom, kjempet for å overleve angrep fra mongoler, banditter og ville dyr.

Noen timer senere drømmer vi om hærskarer av gresshopper som angriper med kinaputter, mens temperaturen synker nærmere nullpunktet. Det kribler i stadig flere kroppsdeler som har dovnet bort på det harde underlaget. Kalde dråper fra duggen på teltduken treffer ansiktet, og rykker oss med jevne mellomrom ut av søvnen.

Natten er på sitt mest ugjestmilde når vi i halvsøvne hører hanen gale. Varselet om at dagslyset nærmer seg kommer som en lettelse - men den varer ikke lenge. Aoooo! Ingen hane. Kan det være at gråbein har overlevd her ute på den kinesiske landsbygda? "Når ulverøyken stiger og varselbålene lyser opp himmelen", sier kineserne for å uttrykke krigstilstander. Ordtaket har overlevd siden den gang vaktene på Muren sendte faresignaler ved hjelp av røyk fra brennende ulveskit, svovel og salpeter. Om natten tente de bål. Det slår oss at ulven fortsatt lusker rundt i flokk i de kinesiske skogene. Men vi har verken brensel eller fyrstikker.

Aoooo! Ulvehylene høres stadig nærmere, hjertebanken stadig raskere - skjelvende kryper vi sammen mot midten av teltet ...

Ved soloppgang strekker vi på stive muskler, rister angsten av oss og slentrer bort til Den ensomme planet for å spise frokost.

- Sovet godt, spør mor i familien smilende, mens hun serverer varme nudler på terrassen.

- Jo takk, bare bra, svarer vi så muntert vi klarer.

- Flott fyrverkeri?

- Ja, strålende.

Ulvehylene nevner hun ikke med et ord. Vi slurper i oss nudler. Solen varmer allerede, og selv taubanen er i drift. Alt ligger til rette for en deilig udramatisk dag på den sagnomsuste Muren.

PS: Ting endrer seg raskt i Kina. Denne reportasjen er skrevet etter et besøk i Simatai i september 2002. Da Ryggsekk.com besøkte stedet igjen i september 2004, var muren fortsatt like vakker, men landsbyen Simatai var forandret til det ugjenkjennelige. Den opprinnelige Lonely Planet Café - som er avbildet i saken - var flyttet. Jordet der Ryggsekk.com slo opp teltet var nå bebygd.
Andre artikler som er relevant for denne saken
Relaterte artikler:
Fire ganger verdens største Buddha

Opplev fire av de største Buddhaene i verden!

Folk flest bor i bakvendtland

Graver du et dypt nok hull i jorda, kommer du til Kina. Akkurat som i barnelæren er det ikke fritt for at ting er litt bakvendt der på den andre siden. En blåøyd nordmann føler seg lett litt rar.

Hvordan skal du komme deg på ferie i himmelen? Hvor skal du bo og hvilken severdigheter er verdt å få med seg? Vi har sjekket!

På ferie i himmelen

Nærmere himmelen er det umulig å komme, i hvert fall for de levende. Tibet har alltid hatt et mystisk grep om Vesten. Og selv om kineserne har forandret mye i fjellandet, er Shangri-La fremdeles et magisk sted.

Slik gjør du Kinas hovedstad på fem dager

Beijing er et moderne shoppingmekka med designerbutikker og luksusrestauranter. Samtidig: Et tradisjonelt kinesisk samfunn hvor gresshopper er en delikatesse og sykkel fremdeles er fremkomstmiddel nummer 1. Mellom metropolens kommunistiske paradegater og trange smug venter historiske og kulturelle skatter.

Annonsere på Backpacker.no
Annonsere på Backpacker.no