Temaguide:

Samarbeidspartnere:

Altomreiser.no - Norges største reiseguide

Tøff tur til toppen av Australia

REISEDAGBOK: Fem venner la ut på en nervepirrende og krevende reise til Cape York, den nordligste spissen av fastlandet i Australia. Reisen til Cape York er en av de tøffeste turene turister kan gjennomføre med firehjulstrekk i landet Down Under.

Artikler i samme serie:

  1. Tøff tur til toppen av Australia
  2. Dag 6-10
2273 km
Dette er historien om en reise til Cape York, det nordligste punktet på fastlandet i Australia. Fem venner leide en firehjulstrekk campingbil i november 2002.

I 10 dager reiste de på humpete grusveier gjennom ingenmannsland. Reisen startet og endte i Cairns, backpacker-hovedstaden på østkysten av Australia.

Økonomisk er det absolutt innenfor rekkevidde for backpackere å reise til Cape York: 10 dagers reise med leid campingbil, mat og drikke, bensin og campingavgifter kom på omkring 4000 kroner per person med fem i bilen.

Dag 1:
Vi henter bilen, handler og pakker. Bilen er overraskende diger: En 4WD-Isuzu på 4,5 tonn og med de strategiske målene 3,3 x 6 x 2 meter - en liten lastebil. Har lunsj på lodgen der vi bor før avgang. Astrid bestemmer seg plutselig for at hun også vil være med, og vips, så er vi fem... Tar kystveien fra Smithfield, forbi Port Douglas og til bredden av Daintree River - vår første elvekryssing! Men vi får en myk start - her er det nemlig bilferge.

Vi kjører videre gjennom tett regnskog til Alexandra Range Lookout, hvor vi nyter utsikten over Daintree-elvas munning. Stopper også ved PK's Jungle Village, Cape Tribulation, hvor vi går ned på den nydelige stranda. Så starter 4WD-kjøringa. Vi kjører gjennom vakkert landskap til Bloomfield River. Her er det verken bro eller ferge, og jubelen står i taket. Martin kjører bilen trygt gjennom vannet. Så følger bratte stigninger, skarpe svinger og reisens første humper, før vi kommer frem til første stoppested: Cooktown. Tilbringer natten på Cooktown Tropical Breeze Caravan Park.

Dag 2: Starter dagen med å kjøre opp til Grassy Hill Lookout'en, hvor vi nyter den storslagne 360-graders utsikten over Cooktown og havet. Så starter eventyret for alvor idet vi forlater asfalten for godt og gyver løs på Battle Camp Road og en sinnssvak mengde dumper.

Vi får vår første feil på bilen, men heldigvis klarer Matthias og Martin å lage noen nye skruer og feste den løse luken igjen så vi kan humpe videre. Fra Laura tar vi Peninsula Developmental-veien forbi Hann River Roadhouse og Musgrave Telegraph Roadhouse til Coen, hvor vi tilbringer natten på en elvebredd med flaggermus flaksende over hodene våre og krokodiller i vannet, frykter vi...

Dag 3:
Vi starter dagen med å kjøpe bensin og bremsevæske i Coen, selv om hele byen er stengt. Så begir vi oss ut på veien igjen og passerer Archer River Roadhouse og Wenlock River.

Lunsjer hos Steve, hans to hunder og ugle på Moreton Telegraph Station. Så er vi rede for Overland Telegraph Track (men ikke si noe til Britz...de tillater nemlig ikke at du kjører leiebilene deres på denne veien) - og humper veier så smale som bilen vår, bratte elvebredder, dyp, løs sand og skumle elveforseringer. Dulhunty River er fot i hose; Bertie River like så. Der camper vi ved elvebredden og har en fantastisk kveld med svømming, leirbål og en vinkartong.

Dag 4: I sannhet en hard dag. Cockatoo Creek er vår første utfordring - et tøft og steinete elveleie omgitt av nifse skråninger fulle av ekle hull og store steiner. Først må vi trekke løs en turistbuss full av turister og en australsk guide - de har kjørt seg fast i leira.

Så prøver Fredrik å jevne ut veien ved å flytte på noen steiner, før Matthias forsiktig dirigerer sjåfør-Martin og bilen i sikkerhet over på den andre elvebredden. Så passerer vi Sheldon Lagoon og tar et velfortjent bad i Fruit Bat Falls. Skogbranner tvinger oss til å droppe Twin Falls, så vi kjører videre. Sam Creek gir oss mer trøbbel - denne elvekryssingen er om mulig enda hardere, mer steinete, leirete og brattere enn foregående Cockatoo Creek. Eksosrøret står under vann og slår mot en stein igjen og igjen. Og bilen inntar en skummel vinkel. Men lykken er på vår side og vi kommer oss helskinnet over elva, hvor vi får igjen pusten med en svømme- og lunsjpause. Mistake Creek er vårt neste problem. Veien der er så smal at det er et under at vi ikke kjører oss fast. Men det går bra, og vi kommer oss gjennom flaskehalsen med to centimeter klaring på hver side av bilen. Så tar vi den veldig humpete, men mye bredere Northern Bypass Road til bilfergen, som tar oss over den krokodilleinfiserte Jardine River. Denne natten camper vi på Loyalty Beach (nær Seisia), men før vi greier å parkere bilen, kjører vi oss fast i den dype sanden på campingplassen. Heldigvis trekker to australske cowboyer oss opp med pick-upen sin og kvelden ender godt tilslutt.

Dag 5: Frokost i Bamaga, før vi vender nesa mot Pajinka Wilderness Lodge - og en kort spasertur til tuppen av Australia. Vi kom oss til det nordligste punktet på det australske kontinent! (10 grader, 41 minutter, 41 sekunder sørlig breddegrad; 142 grader, 31 minutter, 82 sekunder østlig lengdegrad). På veien tilbake fra tuppen, tar vi en snarvei til campingplassen vår, Punsand Bay. Veldig lurt ... Veien blir dårligere og dårligere og plutselig står vi fast i dyp sand nok en gang. Denne gangen midt i ødemarken. Fredrik, Astrid og Ingrid går fire kilometer gjennom sanden til Punsand Bay for å hente hjelp. Enda en gang står lykken oss bi. Eieren av campingplassen har nemlig en traktor - han ofrer drinken sin (og lar isbitene smelte) og kjører avgårde for å dra Matthias, Martin og bilen vår opp av sanden. Etter en lykkelig gjenforening på campingplassen, nyter vi middagen og en hyggelig kveld sammen med froskene.
Andre nettsteder som er relevant for denne saken
Relaterte pekere:
Annonsere på Backpacker.no
Annonsere på Backpacker.no