Temaguide:

Samarbeidspartnere:

Altomreiser.no - Norges største reiseguide

På rømmen fra Dehli

Et hav av lyder, lukter, tiggere, eksos, aper, mygg, stirrende øyner og mer til var det som møtte oss inne i en av verdens største byer, New Dehli. Det var vanskelig å bearbeide inntrykkene, vi så nye rare ting før vi rakk og tenke over det rare vi nettopp hadde sett. Alt var så rart fra første sekund, og vi følte at vi bare gikk rundt i en slags transe og stirret tilbake; på det umulige.

Artikler i samme serie:

  1. En liten blondine i store India
  2. På rømmen fra Dehli
  3. Indisk trafikk- som en tur på tivoli
  4. Rottehelvete
  5. Varanasi- den helligste by
  6. Tog i slummen
  7. Himmelske Pondicherry
  8. Verdens beste lesesal
  9. Puppeklypere
  10. Krangle aldri med en rickshawsjåfør!
  11. Bollywood - here we come

Dehli var altså første stopp, og vårt første ordentlige sjokk. Trøtte og slitne av den lange reisen og av den overveldende oppmerksomheten gledde vi oss til å hvile ut på et populært trestjerners hotell, som var anbefalt av Lonely Planet. Men hotellet viste seg å være så godt som slum: et trangt skittent rom i tredje etasje i en nedrustet skummel bygård, ingen form for vinduer, lange smale, mørke trapper opp til rommet, et toalett som aldri kunne ha vært vasket, da kloakklukt bredde seg over det lille soverommet. Og dette stod faktisk anbefalt i verdens mest kjente reisebok! Vi snudde døra. Dette var selv en fattig backpakker for kresen til. Vi endte opp på luksushotell rett rundt neste hjørne… (Som ikke akkurat var så fint som Oslo Plaza.)

Er du lite reisevant, og kommer fra verdens rikeste og kanskje reneste land, så kan bare noen timer i Nord-India gå deg fullstendig på nervene. Vi dro vertfall på rømmen fra Dehli på dag nummer to.

Men er du i India, så er du der. Det hjelper lite å rømme fra by til by å håpe på at ting der kanskje er bedre. Dette fant vi heldigvis ut i tide. Vi leide oss privatguide med bil de neste dagene. Det koster riktignok en del ja, men anbefales absolutt for ferske India-turister! Når vi satt i den moderne bilen, som utrolig nok var veldig fin, var det ikke lenger så skummelt å være i India. Bak låste dører og lukkede vinduer kommer alt så mye mer på avstand. I bilen kunne vi lukke øynene, høre på vestlig musikk og drømme oss tilbake til en varm og deilig sommerdag i vakre og rene Norge, på roadtrip mot svenskegrensa… Men trøste og bære, hva tenkte vi på! Her hadde vi betalt en Røkke-sum for reisen, og så satt vi og fantaserte om en kjedelig norsk roadtrip! Heldigvis kom vi oss fort ned på indisk jord igjen, og bestemte oss for å gå inn for å nyte reisen. En dårlig start trenger jo ikke å påvirke fremtiden. Fra nå av skulle vi nyte annerledesheten. Men var det mulig?

Bitte små barnekropper tilbringer natta mellom sine radmagre foreldre på fortauet. En liten naken gutt har sovnet i sin egen avføring. Gamle menn drikker seg sanseløse i kveldskjølingen. En gammel bestemor pisker sine små, da de ikke har fått inn dagens tiggerkvote. Spedalske aker seg frem på veiene, og kjemper forgjeves om å bli sett. Radmagre hunder vandrer evig langs fortauskanten - hver minste spiselig smule har verdi. Dette er real India. Dette så jeg daglig med mine øyner. Hvordan holdt jeg ut? Og hvorfor brøt jeg ikke fullstendig sammen av å se denne elendigheten?

Jo, fordi India inneholder så mye, mye mer. Landet inneholder langt mer enn fattigdom og elendighet. Jeg vil ikke se India gjennom massemedias øyne. Jeg vil ikke speide etter all elendigheten som utenforstående ”reklamerer” for. For tusen år siden ble faktisk India sett på som et av verdens mest eksotiske og rikeste land. En tankevekker er at landet ikke har endret seg så mye siden da. Rikdom og fattigdom har alltid eksistert side om side i India. Det leie er at der våre forfedre før valgte å bare se rikdommen, velger vi bare å se fattigdommen. India er i media blitt synonymt med fattigdom og elendighet, og uskyldig blitt offer for en etnosentrisk tankegang. Ferske turister blir påvirket, meg selv inkludert, og straks vi kommer til India begynner vi å lete etter denne elendigheten vi har hørt så mye om. Lite enser vi da av det vakre kulturelle mangfoldet rundt oss. Heldigvis klarte jeg å oppdage dette i tide. Jeg åpna øynene, og da kan India være et av de vakreste landene i verden.

Enorme palasser, fargerike templer, sterke lukter, spennende eksotisk mat, tusenvis av ulike lyder, vakre farger, dyr i gatene, tempelsang, usjenerte og vennlige mennesker, lekende barn… India inneholder så utrolig mye. Etter hvert venner du deg til annerledesheten, og tingene du først hatet blir bare en naturlig og spennende del av livet ditt. Noe av det travleste i India er uten tvil alle innpåslitne selgerne. Alt de ser, er hudfargen og klærne; det betyr: Jeg er penger. De er helt ville, springer etter deg, roper etter deg, blinker til deg; de gir seg absolutt ikke… Prater du med dem, er du solgt. Du kan garantert ikke gå inn i en butikk for å komme tomhendt ut igjen. For indere er lure. Det rare er uansett at også dette venner du deg til. Til slutt gjør det deg ikke noe at gateselgerne kaster seg etter deg. Dette er jo bare real India, dette er også eksotisk kultur. Når det likevel blir for mye, så gjør du med gateselgerne som med alle tiggerne: lukker øynene og siler ut det du vil se. Du begynner å se med lukkede øyner.

For i India må du være hard. Du kan ikke tro at du kan være Jesus og mette 5000. Kontrastene er enorme overalt hvor du ferdes, og tiggere og døende mennesker på gata blir til slutt en naturlig del av hverdagen. Hjelper du en, får du straks oppmerksomhet av resten. Det er kanskje det mest triste med India, at det virker så umulig å hjelpe. Men så er det vakreste synet jeg noen gang har hatt, å se små gatebarn nesten gråte av glede av en liten godtepose. Så det nytter å hjelpe, selv om du føler deg fæl da du ikke kan hjelpe alle. Men for all del; gjør det diskré, å gi alltid til de mest lidende. Vi valgte å gi penger til de spedalske og til de som så ut til å trenge det aller mest. Så fikk vi bare å håpe at våre overlegne blikk mot resten av tiggerne ikke var det siste de så før de segnet om. Vi bare håpte at de neste pengesekkene fikk øynene opp for dem vi ”ikke så”…

Annonsere på Backpacker.no
Annonsere på Backpacker.no