Temaguide:

Samarbeidspartnere:

Altomreiser.no - Norges største reiseguide

Varanasi- den helligste by

Man må tåle noen støkk som indisk turist. Det som er så bra, er at man alltid opplever noe positivt som får en på andre tanker etter slike mareritt. Da toget stanset i Varanasi var vi overlykkelige!

Artikler i samme serie:

  1. En liten blondine i store India
  2. På rømmen fra Dehli
  3. Indisk trafikk- som en tur på tivoli
  4. Rottehelvete
  5. Varanasi- den helligste by
  6. Tog i slummen
  7. Himmelske Pondicherry
  8. Verdens beste lesesal
  9. Puppeklypere
  10. Krangle aldri med en rickshawsjåfør!
  11. Bollywood - here we come

Nå skulle vi i følge reisebøkene være ute av Nord-India, landsdelen som er kjent som den hardeste delen å ferdes i. Nå stod vi i en av verdens mest hellige byer, og Ganges skulle snart tas i nærmere øyesyn. Men tro ikke at vi fikk fred i Varanasi heller. Folk glodde som besatt, det så ut som om de aldri hadde sett lyslugger før. Ganske rart egentlig, da Ganges er en så stor turistattraksjon. Men vi kom litt etter turistsesongen, så kanskje det var derfor vi følte oss så spesielle og beglodde der. Det største problemet var uansett ikke blikkene, de hadde vi rett nok vendt oss til i nord. Det første du må tenke på i Varanasi, er derimot håndveska di. Ingen steder i India er lommetyvene så utbredte som i Varanasi, sies det. Kanskje ikke så rart, folkemengden var helt enorm på det heller lille arealet. Jeg har aldri sett folk bo så tett før, og man måtte nærmest åle seg frem i gatene da vi nærmet oss hovedmetropolen; Ganges. Men med sekkene på magen, og de blonde lokkene godt skjult bak mitt kjempepraktiske indiske sjal, fikk vi stort sett gå i fred ned til elvebredden.

Vann kan nyttes til så mangt, men jeg trodde brune Ganges hadde litt færre egenskaper. Men tvert imot: Folk badet, vasket klær, drakk og ikke minst kastet likasken i det samme gørrskitne vannet. Og det bare med noen meters mellomrom. Vi leide oss privatguide som tok oss med på båttur på Ganges. En utrolig opplevelse å se denne attraksjonen ”live”. Ekstra spesielt var det da jeg selv fikk styre årene på Ganges! Vi hadde vanskeligheter med å forstå at dette var virkelighet, at vi nå satt og rodde på verdens helligste vann. Det var rett og slett helt sprøtt å se på alle hundrevis av menneskene som vasket seg tett i tett i det forurensede vannet. Enda mer utrolig var det å se at de brente lik bare en timeter fra de badende. Folket badet og drakk rett og slett i likaske. Man skulle tro at disse ”askebadende” folkene måtte være temmelig desperate etter å få vann på kroppen. Men nei, folkene vi så var stort sett lykkelige mennesker, som vasset i Ganges av pur glede og frivillighet. For inderne er Ganges assosiert med renhet og rituell renselse. For dem er Ganges det helligste av alt. Går man ut i Ganges blir man renset for synd og urenhet, sies det. Kanskje skulle vi trengt et slikt bad, da vi hadde lukka øynene for så mange tiggere i nord? Men jeg må innrømme at jeg ikke en gang turte å stikke fingeren min ned i verdens helligste vann. Da fikk jeg heller bare være en synder.

Selv om Varanasi er en utrolig sjarmerende by, ble vi fort leie av alt folkemylderet og all røyken fra likbrenningen. Så vi tenkte at en dag fikk holde. Nå ventet det virkelig store oss: eksotiske Sør-India med vakre Pondicherry. Der skulle vi nemlig bo og studere sosialantropologi i tre måneder, sammen med en gjeng andre fra Norges universiteter. Vi hadde av tidligere studenter hørt at dette stedet skulle være India light, så vi gledde oss virkelig til litt mer ”normale” omstendigheter. Vi bestilte togbilletter og syket oss opp til den 48 timers lange togreisen som ventet oss. Vi var så spente på hva som ventet oss i sør, at vi var klare for å oppleve et par døgn til på det ekle toget i second class. Det vi ikke visste, var at vi noen minutter før avreise stod med tredjeklasse billetter i hånda.

Annonsere på Backpacker.no
Annonsere på Backpacker.no