Temaguide:

Samarbeidspartnere:

Altomreiser.no - Norges største reiseguide

Bollywood - here we come

Et semester på 10 uker går langt fortere enn man tror. I begynnelsen av april begynte folk alt å dra hjemover. Noen av oss reiste videre i noen uker for å oppleve mer av India. Jeg og venninna mi avslutta India oppholdet med en weekend i Bombay. Vi måtte jo få med oss Indias største by når vi først var i landet!

Artikler i samme serie:

  1. En liten blondine i store India
  2. På rømmen fra Dehli
  3. Indisk trafikk- som en tur på tivoli
  4. Rottehelvete
  5. Varanasi- den helligste by
  6. Tog i slummen
  7. Himmelske Pondicherry
  8. Verdens beste lesesal
  9. Puppeklypere
  10. Krangle aldri med en rickshawsjåfør!
  11. Bollywood - here we come
For å komme oss til Bombay tok vi utrolig nok tog med tredje klasse enda en gang. Det var jo tross alt nesten gratis! Dessuten tenkte vi at dette kanskje var siste gang i hele vårt liv at vi skulle oppholde oss i så nær kontakt med tiggere og innpåslitne folk. Turen gikk faktisk mye bedre enn vår første tredjeklassetur. Så vi klagde faktisk ikke i det hele tatt! Det er utrolig hva man kan lære å venne seg til på bare tre måneder i den tredje verden…

Bombay anbefales. Da vi kom inn i den rike bydelen, hvor verdens største filmindustri holder til, forstod vi straks hvorfor navnet ”Bollywood” (det moderne kallenavnet på Bombay). Der var enorme skyskrapere så langt vi kunne se, og over alt var det svære kinoplakater som lokket. Gatene var stort sett strøkne og fine, og det var vanskelig å se tiggere. Folkene her kunne like gjerne vært europeere. De fleste gikk rundt i moderne vestlige klær; det var i vertfall sjelden at vi så saridamer her! Vi tenkte at dette like gjerne kunne vært i Hollywood.

Sammenlignet med resten av India, er prisene i Bombay skyhøye. Særlig om du oppholder deg i den rike bydelen der vi bodde. Her finnes det enorme kjøpesentre, som minner om det norske både i pris og kvalitet. Og her var det IKKE snakk om pruting eller gule priser!! Det anbefales derfor å besøke Bombay når man enda har penger i lommeboka. Jannicke og jeg var faktisk fattige turister da vi kom, så vi måtte nøye oss med sightseeing. De siste pengene våre gikk med til litt for mange besøk på McDonalds restaurantene. Men jeg må si det var verdt det; en vestlig hamburger har aldri smakt så godt før som etter tre måneder med helindisk mat! For litt lei blir man av kryddersmaken i lengda.

Av turistattraksjoner i Bombay er Gateway of India og the Elephant Island et must. Dette er vakre historiske bygninger og områder som er verdt å få med seg. Stort mer rakk vi faktisk ikke å utforske av denne gedigne byen. En weekend i Bombay er altfor lite. Vertfall viss du vil farte rundt i hele det enorme området. Vi holdt oss som nevnt kun i den rike bydelen, og vi glemte fort all elendigheten og fattigdommen vi hadde sett bare noen dager før. Men da vi etter tre dager tok taxi til flyplassen, fikk vi igjen sett glimt av elendighet og fattigdom gjennom bilrutene. Da kom den dårlige samvittigheten sigende. Vi tenkte på all luksusen vi hadde vandret rundt i de siste dagene. Vi skjønte fort at man ikke kan rømme fra samvittigheten i India, da de fattige alltid finnes i nærheten. India er kontrastenes land; her bor verdens rikeste og verdens fattigste side om side. Og det ser ikke ut som om kontrastene vil jevne seg ut.

Etter tre måneder i en annen verden, må jeg si vi var letta da vi landa på Gardermoen like etter påske. Ren luft, stillhet, orden i gatene, god mat, lite mygg og alt som India ikke hadde. Jeg må innrømme at jeg nøt å være tilbake i vakre Norge. Og jeg har i grunn vanskelig for å se for meg at jeg noen gang reiser tilbake til India.

Likevel; i regnfulle dager i en lesesal på Dragvoll, lengter jeg etter indisk varme og palmesus. Når jeg tygger den tørre brunost skiva, lengter jeg etter karri og mat med smak. Når jeg enser den stille og nervøse ”eksamensnerve-stemningen” på lesesalen, lengter jeg etter Indias støy og kaos. Og ikke minst; når jeg ser på alle de ensformige menneskene, som alle sitter der i dyre men fargeløse klær og surmulende taster på sine mobiltelefoner, da savner jeg virkelig India og de levende inderne. Folket og landet som lever. Så jeg reiser nok tilbake en gang i fremtiden. Til bakvendtlandet som vi har så mye å lære av.
Annonsere på Backpacker.no
Annonsere på Backpacker.no