Turisme kan redde Lhasas historiske bygg

For ni år siden engasjerte de to norske arkitektene Knud Larsen og Amund Sinding-Larsen i arbeidet med å dokumentere raseringen av Lhasa. Målet var å hjelpe til med å bevare den historiske bebyggelsen. Derfor begynte de systematisk å ta bilde av og måle opp hvert eneste tradisjonelle tibetanske bygning i byen. Siden arkitektduoen startet prosjektet sitt i 1995 har 330 bygninger av historisk betydning blitt redusert til 200. Alle bildene og oppmålingene har de to samlet i boken "The Lhasa Atlas - Traditional Tibetan Architecture and "Townscape" - som de blant annet har overlevert de kinesiske herskerne. Og nå er rivingen i ferd med å stanse.

Etter hvert som Kina har lempet på innreisereglene har stadig flere turister lagt ferien til Tibet. Med utlendingene kommer pengene. Nå har myndighetene begynt å innse at den tibetanske, svært egenartede arkitekturen er høyt oppe på listen over hva turistene kommer for å se. De siste årene har styresmaktene derfor brukt et hundretalls millioner kroner på byutvikling i gamlebyen, hvor de fleste tradisjonelle tibetanske husene ligger.

- Bevaring og vedlikehold er komplisert og kostbart, og det er nødvendig å satse på turisme. For det er få andre kilder til inntelkter her midt oppe i Himalaya, sier de to arkitektene til Arkitektnytt.

I 1994 kom Dalai Lamas vinterresidens, det imponerende Potala-palasset som med sine tolv etasjer og mer enn tusen rom rager over hele Lhasa, oppført på UNESCOs verdensarvliste. Amund Sinding-Larsen er UNESCOS rådgiver for Lhasas status som verdensarvsted, og siden har han fått plassert også den tibetanske buddhismens aller helligste tempel, Jokhang, og Dalai Lamas sommerresiden Norbulingka inn på den eksklusive slisten over verdens mest verneverdige steder.