Bay Islands betegnes som et av verdens beste og billigste steder å dykke. Fantastisk korallrev strekker seg over store deler av øyene, Roatàn og Utila. Vi befinner oss midt i Karibien. Sola steiker på kroppen og palmene svaier i vinden. Havet er fantastisk turkist og herlig varmt, men samtidig avkjølende fra den intense solen. Tiden står stille og vi har god tid til å la øyne og sinn utforske. Vi er på Roatàn.
Bay Islands består av 3 vakre øyer, der 2 av dem er mulig og nå for oss turister. Roatàn og Utila.
Korallrevene som ligger på utsiden av Bay Islands er en fortsettelse av Belize-revene og er det nest største revet i hele verden, etter Australia’s Great Barrier Reef.
Utila er mest ettertraktet av ryggsekkturister på et stramt budsjett, da dette er den øya det er billigst å bo på. Mange tiltrekkes også av nettopp andre ryggsekkturister og hvordan øya er tilrettelagt for dem, med billig øl og videofremvisning på restaurantene. Roatàn er kjent for å ha det vakreste korallrevet, og også for å være den dyreste øya av de to. Vi hørte at strendene var bedre og det var mer å gjøre her for de som ikke dykket, Som ryggsekkturist er økonomien ofte en ganske annen enn for “2-ukers turistene, men vi valgte å dra til Roatàn, og angret aldri.
Fra havnebyen La Ceiba går det daglige ferger ut til øyene, morgen og ettermiddag. Det er en fin båttur på 2 timer, der du får nyte utsikten av det fantastiske karibiske hav. Her har du også muligheten til å bli kjent med andre turister som du eventuelt kan dele leilighet med for å gjøre det billigere. Vel i land er det et lite kaos som pågår når alle skal ha tak i bagasjen som har vært sjekket inn på fergen. Spesielt de lokale er hysteriske etter å få sin bagasje utlevert så fort som mulig, og bruker gjerne skitne triks for å få det som de vil. Det er ikke noe rullebånd av noe slag, her blir alt losset ut på kaia, og det er om å gjøre å rope høyest så bagasjeguttene hører deg. Her gjelder det å være litt tøff, eller å pent sette seg ned og vente. Havnebyen man nå er kommet til er Coxen Hole. Få velger å bli her, og tar heller taxi videre innover på øya. De fleste drar så til West End, en liten kystlandsby som har akkurat det du trenger. West End består stort sett av èn gate der du finner hostel til en billig penge, fine “posadas” med tilhørende strandsone, restauranter av alle slag, dykkersjappene ligger på rekke og rad, en kirke, et par puber og 2 dagligvarer. De har også fått seg minibank på øya og man kan sjekke e-mailen for 100 NOK pr time hos en av internettkafeene. Det er primitivt, denne hovedgata er aldri asfaltert, og fartsdumpene består av tykke tau. Og det er herlig! Her er det ingenting som minner om den typiske sydenturen.
Vi ville ha litt komfort, det hadde vi allerede bestemt oss for. Men vi kunne jo sjekke ut de billige alternativene, ofte kan det være vel så bra. Men da vi svingte innom Posada Arco Iris var vi solgt. Vi hadde blitt kjent med 2 danske jenter på ferga, og etter litt utregning fant vi ut at dette ikke ble så galt på pris. Det var en helt fantastisk, stor leilighet, med 2 soverom, 2 dobbeltsenger og 2 enkeltsenger. Store vifter i takene, rent og fint bad, stort kjøkken med alt man kunne trenge, stor veranda med utemøbler og hengekøye. Vi måtte ha det! Og alt dette for ca 100 NOK pr person! Det gir et lite innblikk i hva som er dyrt og hva som er billig her nede. Vi hadde tilhørende restaurant, med ganske stive priser, gratis kajakk til utlåns, i resepsjonen hadde vi fri tilgang til 1 pc med internett og gratis bokbytte. På stranden hadde vi tilgang til gratis strandsenger. Leilighetene var bygd opp med jungel rundt og i bunnen av trappa vår stod et stort bur med apekatter i. I følge reisebøkene våre skulle Roatan være svært dyrt for oss backpackere. Derfor hadde både vi og de danske jentene handlet inn en del matvarer fra fastlandet. Vi hadde jo et flott kjøkken, så her ville det bare bli en fornøyelse å lage mat.
Første kvelden brukte vi på å utforske West End. Vi snakket med forskjellige dykkerfirmaer for å høre hva som virket best, både på pris, sikkerhet og fornøyelse. Et dykkerkurs på Roatan koster ca 1500 NOK og man er alt fra kun deg og dykkerinstruktøren til en gjeng på 10 stk. Det vanligste er 8 personer. Vi fant et dykkerfirma som virket bra, seriøst og de hadde til og med kursbok på norsk! For enkeltdykk betaler man alt fra 100 NOK til 170 NOK i forhold til hva slags dykk det er man tar.
Man har også muligheten til å snorkle, og man kan enten dra på organiserte snorkleturer, eller spør om man kan få være med i en dykkerbåt. Det koster rundt 30-50 NOK for en slik tur. Havet er turkist, sanden er hvit og kombinasjonen gjør at man kan se rett til bunnen langt ut på sjøen. Under havoverflaten venter en helt ny verden, av fisk, planter og dyr. Det er utrolig spennende å se på alt det nye som havet har å by på. Fisk i alle farger og fasonger. Er man heldig kan man også se skilpadder og til og med hvalhai. Mange av fiskene er ikke redde, de svømmer gjerne sammen med deg, helt til du prøver å ta på dem. Man kan ha underholdning i mange timer, og det er viktig å smøre seg med høy solfaktor om man snorkler og ligger og dupper i overflaten.
Kun en 5 minutters tur unna med taxibåt fra West End, ligger Roatàns store stolhet, West Bay. Det er øyas aller vakreste strand, kilometer med hvit sand og turkist hav så langt man kan se. Idyllisk svaier palmene i den herlige vinden, og et av verdens vakreste korallrev ligger kun en kort svømmetur unna.
Det er hit man bør dra om man vil oppleve ekte karibisk idyll og skikkelig fine strender. Man har også muligheten til å få kjøpt noe forfriskende å drikke og en matbit om det er ønskelig. Det går taxibåter hele tiden, og den siste drar tilbake til West Bay rundt kl 17, når sola er på vei ned. Så fort sola er borte er det best å holde seg unna stranda. Som de fleste steder har også Roatàn en gledesdreper. Sandfluene. Dette er små, nesten usynlige fluer som biter deg overalt. Holder du deg unna stranda etter sola har gått ned, har du gjort ditt. Når solen er på vei ned kan du nyte en av de vakreste solnedgangene du noen gang kommer til å oppleve. Solen bader i rosa, lilla, oransje og gule skyer og skaper mørke kontraster. Det er til å bli hypnotisert av. Sett deg gjerne på en av bryggene nede ved havna eller på en restaurant for å nyte dette vakre synet. Det var nok en god grunn til at Temptation Islands ble spilt inn akkurat på Roatàn. Det er lett å bli betatt under solnedgangen.
West End er klart preget av dykkermiljøet, så det er alltid noen som er klar for en fest, og det er nok av barer å velge mellom. Musikken som spilles her er alt fra Bob Marley, listepop, salsa-musikk og hyperpopulære Reaggeton. De lokale rister rompa og har noen bevegelser man bare kan drømme om å mestre, men vil du lære er det bare å prøve å henge med. Maten på Roatan har helt klart blitt påvirket av alle innflytterne og turistene. Turister ber om pasta og pizza, og det får de. Men til gjengjeld er de ganske flinke til å lage det ordentlig godt også. Spesialiteten i denne havnebyen må jo være sjømat. Er man interessert i å betale litt for å få et skikkelig godt måltid med alt det havet har å by på, så har man muligheten her. Man får stort sett det man har lyst på, om man er villig til å betale. 2-3 restauranter viser filmer på kvelden, gratis, mot at du kjøper deg noe å spise. Her viser de alt de har piratkopiert, så ikke vær forundret om du får se en litt gromsete versjon av en film som ikke har kommet på kino i Norge enda. Det finnes to “grocerys” eller dagligvarer i West End. Her kan man få det meste av det man trenger, til en litt stivere pris enn på fastlandet. Det er i en av disse dagligvarene du finner ATM eller minibanken også. Har du lyst til å bli kjent med nye folk, lokale eller andre turister, er det bare å ta turen til nærmeste bar. Det er samlingssted nummer èn. Hvis ikke kan du også slå av en prat med lokale som ofte henger ved dagligvaren.
Siden Roatan og Bay Islands har vært en engelsk koloni, snakker mange av de lokale her engelsk. Men med innflytelse fra sin afrikanske opprinnelse og de nye spanske medborgerne har de utviklet en meget spesiell dialekt som er vanskelig å forstå for de fleste. Garifunas, som er de innfødte på Roatàn, har historie tilbake til slavedriften på 14-1500 tallet. De er fortsatt mange på øya og de opprettholder sine egne tradisjoner og sitt eget språk. Roatan var under Britisk styre helt frem til 1960, da det endelig ble gjenforent med Honduras. I dag er befolkingen blandet av både latin-amerikanere, europeere og amerikanere, og de fleste er sorte.
West End er desidert det stedet flest turister besøker på Roatan, selv hvor liten landsbygda er.
Men om man vil utforske øya litt, så har man noen flere alternativer. Sandy Bay ligger ca 4 km før du kommer til West End og er et lite samfunn, ikke spesielt utviklet og uten noe landsby-senter. Her er det bare kilometer på kilometer med strand. Du finner dykkerbutikk her og ”Institute for Marine Scinences” som jobber med delfiner. Her kan du også besøke Roatàn museum og ”Caramvola Botanical Gardens” med sommerfugler og iguaner. Ellers kan man på øya drive med hesteridning på stranda, shopping, fiske, canopy i jungelen (henge i liner fra tre til tre), båt med glassbunn, gå turer og mye mer. Det arrangeres også ofte ting på øya, som bl.a Garifuna Celebrations (feiring av de innfødte) med lokal dans, musikk og mat i april. Karnevalet holdes også denne måneden.
15.september er det Independence Day og da feires det over hele øya. Det arrangeres også fiskekonkurranse i denne måneden. I oktober er det Halloween og i desember er det så klart julefeiring.