Temaguide:

Samarbeidspartnere:

Altomreiser.no - Norges største reiseguide

Mer enn kokain og korrupsjon

Mer enn kokain og korrupsjon

Om jeg savner Norsk høst, storm, regn og nesten frysegrader? Neppe. Bli med til Cartagena i Colombia.

Cartagena

Se bilde i et større formatAv og til møter man på store Angelfisk, som denne, som svømte rundt og med oss sammen med et par kamerater. Foto: Sarah Ann Bruck

Cartagena

Se bilde i et større formatKorallene i Islas del Rosario er velbevarte, ofte med enorme svampkoraller, som denne tønnesvampen. Foto: Sarah Ann Bruck

Cartagena

Se bilde i et større formatUndervannslivet er den beste delen av Islas del Rosario. Ved Pavito finner man som regel stimer av blå Creoler. Foto: Sarah Ann Bruck

Cartagena

Se bilde i et større formatNår man sliten og fornøyd kommer tilbake fra dykking eller snorkling, er ingenting bedre enn å slenge seg i en av hengekøyene og nyte stillheten. Foto: Sarah Ann Bruck

Cartagena

Se bilde i et større formatIsla Pavito er Dolphin Dive School’s provate øy. I tillegg til dykke senteret har de også et fantastisk arkitekt tegnet hus, omringet av fregatter som svever over mangrovene. Foto: Sarah Ann Bruck

Cartagena

Se bilde i et større formatDet tok århundrer å ferdiggjøre Iglesia Santa Domingo, noe man godt kan forstå når man entrer kirken, hører historien og lar seg overvelme av detaljer og arkitektur. Foto: Sarah Ann Bruck

Cartagena

Se bilde i et større formatKirkene er store, gamle og vel utsmykket. Bildet viser et vindu ved Iglesia Santa Domingo, som mest sannsynlig er kirken med den mest farverike og utrolige historie. Foto: Sarah Ann Bruck

Cartagena

Se bilde i et større formatEn ting man raskt legger merke til når man vandrer gatene i byen, er dørene. Tunge, høye dører av tre er kledd med detaljerte, støpte dørhåndtak og utsmykninger. Foto: Sarah Ann Bruck

Cartagena

Se bilde i et større formatFlere nybygde, farverike broer som lenker sammen gap i de gamle murene, skaper kontraster. Foto: Sarah Ann Bruck

Jeg holder tilbake en flod av tårer på tilnærmet størrelse med floden som dekker gatene. Jeg vil ikke være her. Jeg vil tilbake til Ecuador. Til menneskene som har vært mine venner, min familie de siste 5 månedene. Til bikkjene mine, uansett hvor mange lopper og flått de rister rundt seg. En 50 timer lang busstur med minimalt med søvn har kanskje ikke akkurat vært honning for sjela, tiltross for fantastisk natur, med interessante og vennlige medpassasjerer, og en overraskende evne til å presse billettprisen ned mot null punktet. Dette hjelper lite akkurat nå, når jeg sitter på lokal bussen uten en eneste ide hvor jeg befinner meg, med regnet sprutende inn gjennom den ødelagte ruta. Å gå av bussen betyr intet mindre enn gjennomvåt på 2,3 sekunder, så jeg holder stand og sitter standhaftig i setet mens sjåføren tuter seg gjennom kanaler hvor båt hadde slått bil med god margin. Jeg befinner meg i et ”livsfarlig” land med advarsler mot kokain. Mot politi med gedigne kanoner. Mot korrupsjon og borgerkrig. Mot landeveisroevere og lommetyver.


Jeg innser at jeg engang må forlate bussen. 1500 pesos er mest sannsynlig rundepris, ikke dagspass, så jeg vasser ut på en stopp jeg forestiller meg kan være nært gamlebyen, hvor jeg har tenkt å slå meg ned mens jeg er i byen (ergo til i morra.). Prøver å orientere meg og vandrer en stund rundt på jakt etter billigste senga i byen. Den viser seg å være utilgjengelig i mitt utvalgte område, så jeg praier en taxi som tar meg til Cartagena’s backpacker område. Flere hosteller er fulle for helga, men jeg greier tilslutt å kapre et rom til 14000 pesos (ca40 kr) på hostel Familiar. Rommet er helt greit, rent, med en liten balkong mot gata. Badet, som jeg må dele med de andre rommene i etasjen, er av en smule mer lugubert kaliber, men etter 10 mnd med sekk på ryggen i Sør Amerika har jeg blitt godt herdet, og hopper i den kalde dusjen med kun to eller tre kakerlakker som tilskuere.


Ute har regnet måtte si takk for i dag til fordel for en langt mer atraktiv sol. Man må riktignok fortsatt ikle seg hotpants for å unngå gjennomvåte bukseben, men Cartagena virker nå likevel som en langt mer interessant by å tilbringe noen dager i. Den gamle delen av byen er omringet av høye murer fra den spanske kolonitiden. Innenfor murene hviler en gammel, vakker og velbevart by, sprengfull av historie. Gatene er smale og intime, kledd med farverike murbygninger på hver side.


Byen huser en rekke kirker og museer hvor man kan titte inn og beundre arkitektur og utsmykning, mens man tilføyer hjernen ny kunnskap om Cartagenas, og Colombias, interessante historie. Rundt om på de små, men travle plazaene, er kaffeselgere, smykkeselgere og kelnere travle med å sikre dagens inntekt, mens gamle menn slår av en prat over et slag sjakk i skyggen av høye trær. Jeg kjøper en arepa med ost, en typisk Colombiansk gatedelikatesse bestående av maisdeig fritert med, overraskende nok, ost, samt en ferskblendet juice med de søte, smakfulle fruktene, Lulo og Nispero, tørker de siste dråpene av en benk ved Plaza de Bolivar, og lar meg selv glo uforstyrret på det, for meg, nye livet som utspiller seg.


Jeg kikker med beundring på prosentandelen av vakre, velkledde jenter som tripper forbi på høye hæler – det er nok ingen tilfeldighet at Miss Universe tittelen mer enn en gang her endt opp her. Det kan kanskje i samme åndedrag legges til at dette er også landet hvor kirurgene jobber kjappere enn i Hollywood. Plastisk kirurgi er relativt billig, og skremmende vanlig, så samtidig som jeg misunner de perfekte kroppene som svaier forbi mens jeg prøver å gjemme min hullete 10-mnd-på-en-buss-shorts og tørre, solblekete hår, tenker jeg i mitt stille sinn ”fake...fake...fake...” Noen som på ingen måte er fake, er, i likhet med resten av Latin Amerika, de Colombianske gutta. De gjør hva de føler, og sier hva de mener, og når det kommer til åpenbart utenlandske jenter i parken, finnes det overhodet ingen sjenanse. De glor, plystrer og roper etter oppmerksomhet, og i det jeg reiser meg fra benken min kommer det fra en av sjakk-gutta ”oooooooooooooooh, flaquita, tirame un hueso, uuuuuuuuuh! ” (”olala tynna, sleng over et bein!” Noe i den dur...) Det er selvfølgelig et fristende tilbud, men jeg motstår, og beveger de tynne beina mine bort fra plazaen.


Hovedårsaken til at jeg har valgt å oppsøke Cartagena, er dykking. Plassert i Caribien, med en gjennomsnittlig vanntemperatur på rundt 28grader, til tider krystallklart vann og fargerike fisker og koraller, er Cartagena et perfekt utgansgspunkt for både nye og erfarne dykkere. Prisene er relativt rimelige, og dykkesentrene tilbyr utstyr og turer av høy kvalitet. Jeg velger å dykke med Dolphin Dive School, som holder hus ved Plaza Fernandez Madrid, og klokka 730 neste morgen returnerer jeg til plazæn hvor eieren av senteret, Alberto, står klar til å kjøre oss til marinaen hvor en båt står klar for å ta oss til Islas del Rosario, nasjonalparken som huser de beste dykkespottene rundt Cartagena. En time senere legger båten til kai ved Isla Pavito, Dolphins private øy med dive center, restaurant, hotell og masse plass til å slikke stråler, slappe av og innhente ny energi. Når man ikke dykker, da... Man har mulighet til å sove på øya, enten i dorm eller i en av de fantastiske private suitene med utendørs bad og fantastisk utsikt med fregatter som kakler i solnedgang, og kanskje foreta et nattdykk eller flere dykk neste dag. Og det er min plan.


Første dykk er ved en site med samme navn som øya, Pavito. Vi går ned og finner umiddelbart en vegg som vi følger mer eller mindre hele dykket. Det er fantastisk vakkert. Enorme svampkoraller, hjernekoraller og anemonia er et par av korallene som danner bakgrunnsformasjoner mot overflata i det klare vannet. Korallene er i god stand, med klare, skarpe farver i oransje, grønt og gull, og rundt dem svømmer sommerfuglfisk, angelfisk og creoler uforstyrret. Under koraller, mellom steiner og kløfter, finner vi hummer, krabber og moreneål. Skorpionfisk lar mose og korall gro fritt på finnene i et forsøk på å gå i ett med omgivelsene, men de lurer ikke oss! Vi svømmer med ballongfisk og trompetfisk til tankene er tomme og vi må gjenforenes med den virkelige verden. Båten tar oss tilbake til øya for tankskifte og et par skiver melon, før vi er klare for blått hav og stillhet igjen.


Neste stopp er Aquario mio – mitt akvarium. Og det er ikke uten grunn at stedet heter så. Allerede ved første meter er jeg omringet av multifarvede fisk, som viser seg å ville være mine venner resten av dykket. De svømmer rundt oss som om vi var en del av familien, mens nok en gang beundrer farverike koraller med små kreps som gjemmer seg under. Visibiliteten er nok en gang klar som dagen, og lyset fra den stekende formiddagssola gir korallene en ekstra glød, og jeg er overhodet ikke enig når vi får signal om at vi har beundret kong Neptuns rike lenge nok, det er på tide å si farvel til våre nye fiskevenner og komme oss ut av vannet.


Tilbake på øya venter en smakfull, tradisjonell Colombiansk lunch, bestående av fritert fisk, kokosris, salat og patacones (fritert platano banan), etterfulgt av bocadillo con arequipe (supersøt guayaba-fudge) og turkise hengekøyer med frynser.

Om jeg savner Norsk høst, storm, regn og nesten frysegrader? Neppe.

Andre artikler som er relevant for denne saken
Relaterte artikler:
Cartagena

Fakta om Cartagena i Colombia

Klikk for full versjon av kart over Colombia Kart:
Les mer om Colombia Mer om Colombia:
Reisebudsjett: Mellom & Sør-Amerika

Hor mye penger skal du ta med deg til Mellom & Sør-Amerika?

Annonsere på Backpacker.no
Annonsere på Backpacker.no