New York, New York! For en puls, for et levende sted! Fullt av hyggelige mennesker og sagnomsuste steder. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor store deler av verden vandrer rundt i I love NY t-skjorter, etter å ha spradet nedover Broadway og sugd til seg atmosfæren i en av de mest fascinerende byer i verden.
Man kjenner seg på en måte automatisk igjen. Antageligvis på grunn av alle filmene opplevd fra barndom til nåtid, filmet på New York location. Det er som å komme ”hjem” uten å ha vært her før.
Det er en atmosfære skapt av alle menneskene, bygningene og din egen oppfattelse og forventede inntrykk. Inntrykk som ikke blir ødelagt, men bare forsterket!
-Vi er som et eget land, sier en kvinne i en bar til meg, mens hun studerer bilder fra moteuka på Iphonen sin.
-Vi er mer europeiske enn resten av USA.
Og hun har rett. De fleste menneskene jeg er borti, er en blanding av europeiske og amerikanske, en hyggelig blanding, akkurat skrudd sammen av så mye av hver som man ønsker seg.
Det er ikke de dvaske amerikanerne man finner på Jerry Springer eller i Asiatiske turistparadis. Det er heller ikke de husmoramerikanerne fra Martha Stewart.
Men det er faktisk de asiatiske fjortis nerdene fra et ukjent antall ungdomsfilmer. Jeg har alltid tenkt det var litt overdrevet, men plutselig, PANG, så stod det en hel skokk foran oss på t-banen.
Som dratt ut av en hvilken som helst collegefilm, med tjukke brilleglass, reguleringer, kviser og utrolig døll humor, gjorde de sitt til at nerdete asiatere kommer til å fortsette som faste innslag i slike filmer i mange år fremover.
Men det er ikke alt man finner her. Man finner mennesker som tar vare på seg selv, som trener, spiser riktig og kler seg bra!
Mote og kosmetikk er anerkjent og velbrukt blant Manhattens innbyggere, og det er ikke noe man klager over når man er her som turist.
Man finner også klovnete gateperformere, spesielt nede ved ferga til Frihetsgudinnen, som med kjappe munnrappe replikker og spenstig akrobatikk, fanger turistøyne fra hele verden.
Man finner kremmere av alle sorter, som starter dagen med å pusse vinduer og skilt til sin stolthet, butikken, og man finner mennesker fra hele verden som er med på å gjøre New York til nettopp det store eplet, og da Manhatten til en magisk epleskrott som på en måte aldri helt kan spises opp.
Men en annen ting skal byen med de store bygningene ha trekk for. I vintermånedene blir det kaldt i de skyggefulle gatene, hvor sola så sjelden når ned. Det er som en ubehagelig og langdryg akupunktur behandling å tråle gatelangs.
Det føles kaldere her enn hjemme i Norge, kanskje bare innbilning, kanskje ikke, men følelsen er der i hvert fall. Det er uansett også den andre følelsen, den gode følelsen av å være nyforelsket og klar for neste date. Den spennende sitringen i magen som forteller at noe spennende og bra er på gang.
I love NY.