Skog, blod og fiskekrok i nakken

Trollsk: Noe av det beste med naturen er alle stemningene den fremkaller. Foto: Espen Mork Dahl

Elastisk: Det er ikke bare, bare å fjerne en fiskekrok fra menneskehud. Den sitter ganske godt fast. Foto: Espen Mork Dahl

Smerte: Det var ikke bare at han fikk vondt, men var litt flaut også. Foto: Espen Mork Dahl

Backpackere, på med sekken! Det er tid for skogen! Våren er i anmarsj og ingenting er som å hente nye krefter fra vår vakre natur. Vrådal er et ettertraktet sted om vinteren, men også et flott sted å trekke på seg ryggsekken, når bakken er fargerik og ikke hvit.

Det er noe magisk med å vandre rundt i den mektige naturen. Noe spesielt og berikende, beroligende og fascinerende.

Vi er så små. Den er så stor.

Tankene går til den legendariske boka, som også er en film, ”Into the wild” som er basert på den sanne historien om Christopher McCandless, som forsøker å finne ut av seg selv.

Han klarer det også, men dessverre for sent, og han dør i Alaskas villmark.

Det er heldigvis ikke det som skjer denne helgen på Vrådal, som selvfølgelig heller ikke kan sammenliknes med underet Alaska, når naturen legges under travle føtter på vei til ukjente steder og nye gleder.

Visuelt

Overalt hvor man snur seg viser naturen seg fra sin beste side. Visuelle momenter dukker opp på rekke og rad og flørter med sinnelaget på en positiv måte.

Vi er egentlig heldige vi nordmenn, når man tenker på hvor mye natur vi har. Se bare på Oslo, en halvtime utenfor bykjernen er det muligheter for naturlig rekreasjon i ordets rette forstand.

Smerte

Naturlig rekreasjon er noe vi også satser på denne helgen, men den går raskt over i kirurgisk kreasjon i stedet.

For fluefiske er ikke alltid lett, som en av mine reisekompanjonger smertefullt får erfare, da han klasker fluen i sin egen nakke, og rykker til.

Minner fra barneskolen og avslutning med 6. klasse i sørlandsskjærgården, med fiske og bålbrenning, hvor en av klassekameratene mine hukket en annen på krok i nesa, og rykket til to ganger, før han skjønte hva som hadde skjedd, kommer frem.

Tydeligvis fort gjort det der.

Det skal sies at det er lettere å få en krok løs fra en fiskemunn, enn fra en menneskenakke.

Men etter et ukjent antall rykk i elastisk hud, litt horroraktig blodsprut, litt selvkirurgi med kniv og noen minnerike fotografier, slipper den taket, og inngår som nok et minne for turen.