Temaguide:

Samarbeidspartnere:

Altomreiser.no - Norges største reiseguide

Fem uker i Sentral-Amerika: Guatemala

40 meter høye pyramider midt i jungelen, De syv fossefall og ustabile bussjåfører, alt dette og mer i Guatemala.

Artikler i samme serie:

  1. Fem uker i Sentral-Amerika
  2. Fem uker i Sentral-Amerika: Mexico
  3. Fem uker i Sentral-Amerika: Belize
  4. Fem uker i Sentral-Amerika: Guatemala
  5. Fem uker i Sentral-Amerika: Honduras
  6. Fem uker i Sentral-Amerika: Nicaragua
  7. Fem uker i Sentral-Amerika: Costa Rica
  8. Fem uker i Sentral-Amerika: Hjemreise
Foss i Guatemala

Se bilde i et større formatFoss i Guatemala. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Gate i Guatemala

Se bilde i et større formatGate i Guatemala. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Mayaruiner i Guatemala

Se bilde i et større formatMayaruiner i Guatemala. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Mayaruiner i Tikal

Se bilde i et større formatMayaruiner i Tikal. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Strand i Livingston

Se bilde i et større formatStrand i Livingston. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

22. desember
Nå er vi i Livingston i Guatemala. Har kommet hit etter å ha tatt bussen fra El Remate som ligger like ved Tikal. Var der i et par dager, fikk en fantastisk rolig og deilig cabaña (stråhytte) i El Remate inne i jungelen ved en stor innsjø. Veldig idyllisk, og vi så masse apekatter, fugler og andre dyr. Ruinene av den store mayabyen Tikal var overveldende. Utrolig fint, i over åtte timer klatret vi på de opptil 40 m høye pyramidene som ligger mitt i jungelen. Vi satt oss på bussen klokka fem om morgenen og var ved ruinene da solen sto opp. Magisk!

I dag reiste vi fra El Remate og tok en ordentlig kyllingbuss med en sjåfør som råkjørte tvers gjennom halve Guatemala til Rio Dulce. Aldri vært så redd i en busstur før! Sjåføren røykte, drakk og spiste mens han kjørte forbi flere trailere om gangen - i oppoverbakker og svinger. Rio Dulce er en svær elv. Vi reiste med båt nedover elva til Livingston. Så nå er vi tilbake ved sjøen like ved grensa til Honduras. Livingston er en smeltedigel av negere, indianere og hvite kjeltringer/pirater som kom hit for tre hundre år siden.

Stedet ligger veldig pent til med jungelen og elva som går helt opp til byen og sjøen utenfor. Nå må vi gå og finne et sted hvor vi kan spise. Maten i Guatemala er temmelig kjedelig sammenlignet med Mexico og Belize. Mye pollo con arroz (kylling med ris) med tortillas (maislefser). Men forhåpentligvis er det litt mer kreolsk innflytelse her i Livingston. I morgen prøver vi å dra over til Honduras og ut på en av de øyene som ligger på nordkysten - Utila. Det er lett reisevei herfra, bare over elva til Puerto Barrrios og deretter minibuss til Honduras.

23. desember
Vi ble i Livingston lenger enn vi hadde tenkt. Vi møtte par fra Canada/Østerrike som vi har hengt ut med de siste dagene. Sammen besøkte vi blant annet Las Siete Altares (De syv fossefall) som ligger i jungelen like ved der hvor Rio Dulce renner ut i sjøen. Dette var en fin tur som man enkelt kan gjøre uten guide (til tross for at en del lokale turoperatører sier dette er veeeldig vanskelig) og dermed å spare rundt 50 dollar. Man går ganske enkelt langs stranda vestover til den stopper. Dette er en fin to-tre-timers tur hver vei. Bare synd at vi var der i den tørre årstiden for det var litt lite vann i fossefallene. Uansett var det verdt turen siden det var fint langs stranda og i skogen. Dessuten fant vi en nydelig kulp som vi kunne bade i.

Likevel: Nå er det på tide å dra videre, selv om jeg ikke syntes det er noe gøy å dra vekk. Jeg føler at jeg har alt for mye usett i Guatemala. Vi har vært i tvil om det var mulig å krysse grensen mellom Guatemala og Honduras her ved den karibiske kysten. I Lonely Planet står det nemlig ingenting om at det er mulig å krysse grensen her, dessuten har mange fortalt oss at det ikke går. Men en mann i El Remate sa det var fullt mulig, og siden han ellers var så hyggelig med oss, stolte vi mest på han. Og det viste seg å være null problem å komme seg til Honduras. Vi tok morgenbåten (liten motorbåt) fra Livingston klokka halv seks til Puerto Barrios, deretter fant vi masse minibusser som kunne kjøre oss til grensa, gjennom Entre Rios til Corinto. Veien til grensen gikk smertefritt.

Man kan knapt kall det en grense. Vi kom til et punkt der asfalten gikk over til å være en grusvei. Her startet Honduras og bussen stoppet der. Deretter måtte vi kjøre på lasteplanet til en pickup som tok oss til immigrasjonskontorene. Vi spiste en ganske så sliten lunsj med kylling og ris i en landsby og ventet på en buss til Purto Cortes. Denne turen ble mer av det harde slaget. Vi brukte vel ca tre og en halv time på 40-50 km i en buss som ikke akkurat var fra dette århundret.
Annonsere på Backpacker.no
Annonsere på Backpacker.no