Temaguide:

Samarbeidspartnere:

Altomreiser.no - Norges største reiseguide

Fem uker i Sentral-Amerika: Nicaragua

I Nicaragua føler man seg satt tilbake 50-100 år i tid, og fattigdommen er veldig fremtredende. Likevel kan landet friste med gode lokale retter, småbruk, vulkaner og bananplantasjer.

Artikler i samme serie:

  1. Fem uker i Sentral-Amerika
  2. Fem uker i Sentral-Amerika: Mexico
  3. Fem uker i Sentral-Amerika: Belize
  4. Fem uker i Sentral-Amerika: Guatemala
  5. Fem uker i Sentral-Amerika: Honduras
  6. Fem uker i Sentral-Amerika: Nicaragua
  7. Fem uker i Sentral-Amerika: Costa Rica
  8. Fem uker i Sentral-Amerika: Hjemreise
Fossefall i Ometepe

Se bilde i et større formatFossefall i Ometepe. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Gatebilde Nicaragua

Se bilde i et større formatGatebilde Nicaragua. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Granada

Se bilde i et større formatGranada. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Løve i Leòn

Se bilde i et større formatLøve i Leòn. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Leòn

Se bilde i et større formatLeòn. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

Vulkan i Ometepe

Se bilde i et større formatVulkan i Ometepe. FOTO: Grazia Gargiuolo og Reidar Lund

2. januar
Sent nyttårsaften kom vi til Leon i Nicaragua etter å ha reist i 14 timer fra Honduras. Dermed ble det en ganske rolig nyttårsfeiring. Vi tok en tur rundt i Leon og spiste på en bra restaurant. Det føltes godt å komme ned mot Stillehavskysten. Her er det kjempevarmt og tørt. Langs den karibiske kysten i Honduras er det fortsatt delvis regntid. På øya Utila i Honduras opplevde vi et forferdelig uvær med pøsende, kontinuerlig høljregn som varte i fire dager til vi rømte derfra på lille nyttårsaften. Dykkerkurset måtte jeg avbryte, men nå tenker jeg å fullføre dykkingen i Costa Rica. Men uansett, nå har vi erfart det beste og det verste ved tropene (og med dykkerskoler).

Kryssing av grensen mellom Honduras og Nicaragua: Å komme seg over grensen fra Honduras til Nicaragua ved Las Manos var ikke særlig trygt, vi ble nesten lurt av en fyr som satt oss av midt i ingenmannsland og ville ha masse dollar. Vi takket nemlig ja til å la oss bli kjørt med trehjulsykkel over grensa av noen som jobbet ved grensa (hadde ”offisielle kort” fra immigrasjonskontoret til Honduras). Dette skulle koste 20 lempiras (omtrent 1 dollar), noe som var greit siden det er temmelig langt å gå over grensa. Folkene var veldig hyggelige og hjelpsomme. Men da vi kom over på Nicaragua-siden ble vi satt av midt i ingenmannsland mellom grensen og busstasjonen, og mannen som kjørte oss sa han ville ha 300 dollar fordi det var utrygt her. Vi nektet, han prøvde å skremme oss og flere av ”vennene” hans kom mot oss. Heldigvis kom det en pickup med noen hyggelige nicaraguanere (nicas) og vi fikk kastet oss på lasteplanet. De hjalp oss og tok oss til busstasjonen. Jeg tror at her må man være forsiktig (enda mer enn det man ellers må være ved grenser), og det er nok lurt å vente på offentlig transport ved grensen.

3. januar
Nå er vi i Granada, som ligger ved den store Nicaragua-sjøen. Granada er en av de viktigste kolonibyene i Sentral-Amerika. Dette er også en av få kolonibyer som ikke er blitt totalt ødelagt av orkaner, jordskjelv, vulkanutbrudd, borgerkrig eller amerikanere. Byen er i mye bedre stand enn det vi har sett ellers i Nicaragua.
Sentrum av Granada er dominert av flotte hestekjerrer som fungerer som drosjer og et stort torg som blomstrer av liv og koselige fortaus-"restauranter". Super mat her: I dag har vi spist vigoron, en typisk matstolthet fra Nicaragua. Retten består av yucca (aner ikke hva det er på norsk, men det likner på poteter men er mer fra en plante) med strimlet kål, toppet med chili og fleskesvor og servert på bananblader. Lunsjen kom på 2 dollar per person. I morgen drar vi til Isla Ometepe, en øy ute i Nicaragua-sjøen formet av to store vulkaner. Vulkanene er fortsatt aktive, men de har mer eller mindre sovet i flere hundre år.

5. januar
Isla Ometepe er et fantastisk sted. Som overalt i Nicaragua føler vi oss satt 50-100 år tilbake i tid. Øya er veldig rolig og består av småbruk, to vulkaner, bananplantasjer og noen få hostaler for turister. Dette er en perfekt plass for å nyte det enkle livet i Nicaragua og klatre på vulkaner og bade i ferskvann (med svære bølger og haier(!)). Vi var oppe på den ene vulkanen i går. Først begynte vi gå, men etter en stund ble vi plukket opp av noen hyggelige nicaraguanere som kjørte oss bakpå pickupen deres.

Deretter gikk vi til et gigantisk fossefall som ble formet av en lekkasje fra innsjøen til krateret. Det var fantastisk bra - vi så utover hele Nicaragua-sjøen og var midt i en skog av allverdens dyr. Om kvelden møtte vi ei dame fra El Salvador og en fyr fra Spania som vi klarte å knekke to flasker rom sammen med. Fikk lime og is fra ei gammel kone på 91 år (med 15 sønner!) som vi er nabo med.

Etter Ometepe tar vi turen ned mot Costa Rica og blir der en drøy uke. Det skal bli litt deilig å komme dit. Nicaragua er et fint land, men fattigdommen her er veldig fremtredende.

Vi ser mange fillete og møkkete barn som tigger på gata. Du føler deg ganske hjelpeløs, og det er ikke stort annet du kan gjøre utenom å kjøpe litt mat og gi litt penger av og til. Vi har tydelig merket at fattigdommen har steget gradvis fra Mexico og sørover. Nicaragua og Honduras er de to fattigste landene på den vestlige halvkule, men samtidig tryggere enn jeg hadde ventet.
Annonsere på Backpacker.no
Annonsere på Backpacker.no